Min første opplevelse av en fertilitetsklinikk var katastrofal. Jeg ble tvunget til å gjennomgå invasiv behandling i en sykehuskorridor og endte opp med å nekte å gå gjennom det og gikk ut. Klinikken kontaktet oss aldri igjen, og vi dro aldri tilbake.
La oss bare si at det ikke var en gunstig start.
Siden den gang har jeg vært gjennom flere runder med IVF og over et dusin klinikker. Jeg har blitt en fertilitetsveteran og hadde alle tester kjent for kvinnen og legen i et forsøk på å diagnostisere og kurere min infertilitet. Her er mine beste tips for å velge klinikk og hvordan du skiller det gode, det dårlige og det stygge.
Jeg tror det første sjokket med fertilitetsklinikker er at de fleste av dem ikke ser ut som et sted du vil gå for å skape en baby. Gjennom årene har jeg begynt å forvente det uventede – fra klinikken som så ut som den var rett ut av en Dickens-roman til den som ble doblet for et slags New Yorks samtidskunstgalleri.
En ting jeg imidlertid aldri har blitt vant til er fruktbarhetsklinikk vente rom. De fleste steder tenker man ikke på personvernet og anonymiteten som mange pasienter ønsker og trenger. I de verste lovbryterne er par stappet sammen, stoler vendt mot hverandre så det er ingen andre steder å lete, med kanskje en haug med barneleker i hjørnet for å minne deg på det du ikke har.
Tre måneder senere viste det seg at jeg var gravid, men fosteret** var ektopisk og var implantert i magen**. Dette var en livstruende situasjon som kunne vært unngått dersom en mer nøyaktig graviditetstest hadde blitt tatt ved slutten av behandlingen.
Det beste venterommet jeg noen gang har vært på, hadde tydelig tatt pasientopplevelsen i betraktning i utformingen. Veggene var buet slik at hvert par fikk sitte i sitt eget private rom. Gitt at det alltid er mye venting involvert, gjorde det det så mye hyggeligere.
Før eller siden i din fertilitetsreise, kommer partneren din (eller du) til å oppleve grusomheten til "Producing Room" – stedet hvor menn og magasiner samles for å produsere en sædprøve. De fleste rommene er bittesmå, ofte doble som et toalett eller et skap. Den på vår første klinikk hadde en bøtte og mopp i hjørnet, esker med operasjonshansker stablet fra gulv til tak, det obligatoriske magasinet i topphyllen og en plaststol som ser veldig ubehagelig ut.
Det har alltid skuffet meg at par ikke rutinemessig blir spurt om de ønsker å være sammen i denne delen av prosessen, slik at du som mor kan si til barnet ditt: "Jeg var der." Hver gang vi har vært modige nok til å be om dette, har klinikkens ansatte behandlet oss som om vi var rare, til tross for at det generelt sett tar to for å lage en baby.
Kanskje hvis produserende rom var utformet mer som soverom med dempet belysning og kanskje en iPod med et utvalg musikk, kunne par, hvis de ville, velge å starte den assisterte befruktningsprosessen sammen på en mer naturlig måte.
I dag lar de fleste fertilitetsklinikker partnere være tilstede for embryooverføringsprosedyren, og det er definitivt en positiv ting. Men en av de beste klinikkene vi noen gang har besøkt tillot oss også å se ICSI-prosessen da embryologen injiserte sæd i egget. Tanken på at vi kanskje kunne si til barnet vårt i årene som kommer at vi hadde vært vitne til det øyeblikket, var et slikt privilegium.
I tillegg er ny teknologi som Embryoscope – som tar kontinuerlige filmopptak av embryoene dine i løpet av de første dagene i laboratoriet – fantastisk. Selvfølgelig, gitt valget, vil alle av oss som går gjennom fertilitetsbehandling heller unnfange en baby naturlig, men disse mulighetene er unike og spesielle og tilbyr en viss kompensasjon for å måtte konfrontere det som er, la oss innse det, en kunstig og vanskelig prosess.
Hvis du blir behandlet privat (og de fleste kvinner som går gjennom fertilitetsbehandling er det) så er det veldig viktig å ta deg tid til å velge riktig miljø og omsorgskvalitet. På de travleste klinikkene kan det noen ganger føles som å være en ku på et storfemarked med et nummer trykt på baksiden. Jeg dro til en klinikk hvor ikke bare venterommet var fullt, men du fant jevnlig folk som satt på trappene. Jeg snakket også nylig med en kvinne som sa at klinikken hennes var så opptatt at de aldri svarte på telefonen, så hvis hun hadde et spørsmål, uansett hvor lite det var, måtte hun sette seg på toget fra Brighton og komme opp til London.
De beste fertilitetsklinikkene har tid til deg og får deg til å føle deg som et individ. Du får muligheten til å utvikle et forhold til en lege som anstrenger seg for å forstå historien din og, som en detektiv, forsøker å finne ut hva problemet er og hva som bør gjøres. Ideelt sett vil den samme legen være personen som angir dosen av stimuleringsmedikamentet og utfører skanningene, eggsamlingen og embryooverføringen.
Du kan være interessert i å lese: IVF i utlandet – en nybegynnerguide
Jeg har vært på bare to fertilitetsklinikker som har brukt denne tilnærmingen – på de fleste klinikker ser du forskjellige mennesker på forskjellige stadier, og noen ganger ser du aldri den samme personen to ganger. Men på de to klinikkene gjorde legen/pasientens kjennskap og omsorg en enorm forskjell for hvordan jeg følte om behandlingen min.
Dessverre må selv de beste klinikkene møte feil. Noe av det jeg går sterkt inn for er at alle IVF-pasienter får tatt en blodprøve på slutten av behandlingen for å måle nivåene av graviditetshormonet hCG. Ingen liker den turen til fertilitetsklinikken når du har begynt å få flekker eller til og med blø for å ta en test som du vet i hjertet ditt kommer til å være negativ. Ingen liker smerten ved å vente på at den fryktede samtalen skal gi deg resultatet.
Men, og jeg sier dette av personlig erfaring, du bør aldri få lov til å bare ta en urinprøve hjemme. Jeg dro til en klinikk som bare tilbød sine pasienter dette alternativet, og fordi hjemmetesten så negativ ut og jeg blødde, antok jeg at den var det. Tre måneder senere viste det seg at jeg var gravid, men fosteret var ektopisk og var implantert i magen. Dette var en livstruende situasjon som kunne vært unngått dersom en mer nøyaktig graviditetstest hadde blitt tatt ved slutten av behandlingen.
Jeg føler med personalet som regelmessig må ringe den forferdelige samtalen for å fortelle deg at testen din er negativ – nåværende statistikk indikerer at bare en tredjedel av syklusene lykkes. Samtidig må jeg si at de fleste klinikker ikke håndterer håndteringen av mislykkede sykluser godt. Da en nær venn av meg fikk sitt første negative resultat etter NHS-behandling, spurte hun om hun kunne se en rådgiver og ble fortalt at det ikke var noen ledig time de neste tre månedene.
Jeg hørte også en annen historie nylig hvor en kvinne ble fortvilet da hun fant ut at blodprøven hennes var negativ, men at hun ikke fikk lov til å forlate klinikken før hun gikk inn i regnskapet for å gjøre opp for testen. (Hvorfor ikke i det minste sikre at alle pasienter betaler for hCG på forhånd?)
Dessuten har det ikke vært en fertilitetsklinikk jeg har gått på og gått videre fra, ikke en eneste, som har kontaktet meg på et senere tidspunkt for å finne ut hvordan jeg har det eller hvor jeg skal videre på fertilitetsreisen. Det har alltid fått meg til å føle meg som om jeg er det svarte fåret på fertilitetsklinikken, den som kjøpte ned statistikken over levendefødsler og, heldigvis, til slutt forsvant.
En av ulempene med hele prosessen er at selv om fruktbarhet er big business i disse dager – bare bruk en helg på det årlige fertilitetsutstillingen på Olympia for å se – er pasientene fortsatt alt for maktesløse overfor leger som holder vår lykke i deres hender. Vi vil ikke lage bråk; vi vil at alle klinikkpersonalet skal «like oss» slik at de vil gjøre sitt beste for å levere oss babyen vi lengter etter.
Dette betyr at mange mennesker er forberedt på å tåle det "dårlige" og til og med det "stygge".
Jeg har gjort det selv om og om igjen. Så velg din fertilitetsklinikk med omhu. Suksessrater er viktige, men det er andre ting også. Tenk på hva slags miljø, involvering og omsorg du ønsker i behandlingen. Og når det ikke er godt nok eller det er noe som kan gjøre det bedre, la oss rope om det så ting vil endre seg til slutt.
Hvis vi som kunder begynner å kreve bedre klinikker og en mer personlig tilnærming til vår behandling, vil det etter hvert skje, og jeg er ikke i tvil om at resultatene vil bli bedre.
For mer informasjon, besøk jessicahepburn.com
