Infertilitet er definert som en sykdom i reproduksjonssystemet karakterisert ved manglende klinisk graviditet etter 12 eller flere måneder regelmessige seksuelle forhold uten prevensjon. Det skaper en betydelig psykisk belastning, siden det å få barn er en av hovedoppgavene i voksenlivet. Dette kan føre til en følelsesmessig krise forankret i frustrasjon og, i mange tilfeller, depresjon, som kan gå ubemerket hen.
Det har blitt stadig mer utbredt og påvirker nå ett av hvert sjette par over hele verden, ifølge data fra European Society of Human Reproduction and Embryology (ESHRE). Flere studier (Gameiro et al., 2014; Vikstrom, Josefsson, Bladh og Sydsjo, 2015) har beskrevet den psykologiske påvirkningen og påvirkningen på livskvaliteten av infertilitet og assistert befruktning.
De har vist større forekomst av psykiske problemer tiår etter infertilitetsbehandlinger som f.eks befruktning in vitro (IVF), som noen ganger er minimalt invasive medisinske prosedyrer. I tillegg kan psykologiske faktorer som stress før unnfangelsen øke risikoen for infertilitet. Kvinner må spesielt nevnes 42 år eller over som har måttet bruke teknikker med donerte egg på grunn av at mengden og kvaliteten på eggene deres avtar med alderen. Behandling med donerte kjønnsceller vekker bekymring hos fremtidige foreldre om implikasjonene som mangelen på genetisk arv kan ha på foreldre-barn-forholdet.
Kvinner med en historie med depresjon har en høyere risiko for infertilitet og har mindre sannsynlighet for å gjennomgå assistert befruktning. Den psykologiske tilstanden av pasienter med infertilitet bør vurderes, ideelt sett gjennom spørreskjemaer validert av en psykisk helsepersonell. Spesielt bør kvinner med en historie med angst og/eller depresjon vurderes nøye før behandlingen starter, siden stressnivået hos pasienter med infertilitet har en tendens til å øke etter hvert som behandlingen intensiveres og prosessen fortsetter.
Derfor opplever pasienter med in vitro fertilisering (IVF) ofte mer stress enn kvinner som er i starten av sin infertilitetsvurdering.
Mange rapporterer om depressive symptomer før syklusen begynner. Dette reflekterer sannsynligvis virkningen av gjentatte, fruktløse og mindre invasive behandlingsformer, men det kan også reflektere en tidligere historie med humør-/angstlidelser som ikke er relatert til infertilitet.
De fleste IVF-pasienter rapporterer symptomer på depresjon, angst, sinne og isolasjon etter en mislykket behandling. Mange av disse symptomene vedvarer i lengre perioder. Infertilitetsspesialister har tradisjonelt antatt at pasienter forlater behandlingen av bare to grunner: aktiv sensur, det vil si at legen deres råder paret til å stoppe behandlingen på grunn av dårlig prognose, og økonomi, siden kostnadene ved prosedyren ofte ikke dekkes av forsikring. Ikke desto mindre har denne antakelsen blitt stilt spørsmål ved, siden de fleste pasienter som er dekket av forsikringen frivillig avslutter behandlingen før de fullfører sin tildeling av dekkede syklusene, og hovedårsaken til at de avbrytes ser ut til å være den psykologiske belastningen av prosedyrene.
I sin veiledning for psykisk helsepersonell, European Society of Human Reproduction and Embryology (ESHRE) fremhever viktigheten av den psykologiske evalueringen ved valg av type hjelp for å gi par infertilitet. Det er viktig å utføre en individuell psykologisk vurdering før assistert befruktning. Dette vil gjøre det mulig å identifisere de som har en psykologisk lidelse eller viser nye symptomer for å forhindre at deres psykiske helse svekkes ytterligere.
Det finnes et stort antall spørreskjemaer for vurdere det psykiske velværet av pasienter generelt. Et av instrumentene designet og validert for befolkningen med fertilitetsproblemer rettet mot å vurdere livskvalitet er Fertilitetskvalitetsverktøy for livskvalitet (FertiQol), som er oversatt til 38 språk og validert i en rekke land.
Dette spørreskjemaet har vist seg å være svært egnet til å identifisere aspekter ved livskvalitet som er direkte relatert til infertilitet. Derfor er det å oppdage og forebygge psykiske dysfunksjoner og forbedre livskvaliteten en del av den tverrfaglige behandlingen av infertilitet.
